
En gasskomfyr kan fungere fint på en høsttur, men så plutselig bli treg eller slukke når temperaturen synker. Dette betyr ikke nødvendigvis at gassen er tom. Avkjøling reduserer trykket i bensintanken og gjør at drivstoffet fordamper mindre. Brenneren får da mindre gass, selv om det er drivstoff igjen.
Dette er en fortsettelse av vår guide til vinterturutstyr . Her går vi gjennom hva som skjer med ovnen din i kulden, hvilket drivstoff som er best for ulike turer, og hvordan du kan redusere risikoen. Grunnregelen er enkel: velg ovn basert på temperatur, vannbehov og erfaring – ikke bare vekt.
Hvorfor fungerer ikke gasskomfyren min om vinteren?
I en typisk toppmontert gasskomfyr må drivstoffet fordampe inne i beholderen før det kan nå brenneren. Når gassbeholderen blir kald, synker trykket og fordampningen avtar. Flammen kan bli svak, steketiden kan bli lengre, og komfyren kan til slutt slutte å virke.
Vind og kulde vil kjøle ned både beholderen og kokegryten. Dette er spesielt merkbart når man smelter snø, da det krever mer tid og drivstoff enn å varme opp vann som allerede er flytende. Selv en gassblanding som er beregnet for kjøling har sine begrensninger. Sjekk alltid temperatur- og drivstoffspesifikasjonene for din spesifikke komfyr med produsenten.
Primus beskriver hvorfor gassbeholdere mister kraft i kulde , mens Naturkompaniets drivstoffguide sammenligner ulike drivstoffer og tar for seg hvordan vær og snøsmelting påvirker forbruket.
Slik får du bedre resultater med gasskomfyren din
Start med å holde gassbeholderen varm før du bruker kokeapparatet. Oppbevar den i en lomme eller tett inntil kroppen under turen, og beskytt den mot å ligge direkte på kald snø eller bakke. En tett lukket, uskadet beholder kan oppbevares i soveposen over natten, men sjekk alltid at ventilen er lukket og at det ikke er noen lekkasjer. Varm aldri beholderen med åpen flamme, varmt vann eller annen direkte varmekilde.
Velg et flatt og stabilt sted. En bred bunn eller spesiell støtte kan redusere risikoen for at ovnen velter, spesielt på snø. Plasser beholderen på en isolerende overflate i stedet for direkte på snøen. Et lokk på kjelen, en beholder med varmeveksler og en vindskjerm som er spesielt godkjent for ovnen kan redusere varmetapet.
Frontruter krever spesiell forsiktighet. En frontrute må ikke omslutte flammen eller varme opp gassbeholderen. Bruk den kun i henhold til produsentens instruksjoner – improviserte skjermer kan påvirke både lufttilførsel og karbonmonoksidutslipp. Tukes advarer om at feil frontruter kan produsere farlig høye nivåer av karbonmonoksid .
Forvent lengre koketid enn hjemme. Ta med nok brensel til kulde, vind og snøsmelting, pluss en rimelig reserve. Test komfyren med samme brensel og kokekar før turen. Dette vil hjelpe deg med å oppdage problemer mens du fortsatt er hjemme. En termos hjelper også: kok opp vann i flere pauser samtidig i stedet for å starte komfyren om og om igjen.

Fire drivstoff – fire forskjellige bruksområder
| Brensel | Ofte best egnet for | Å tenke på |
|---|---|---|
| Gass | Enkel matlaging på kortere turer og i mildere kaldt vær | Effekten avtar når beholderen blir kald. |
| Brennevin | Enkelt utstyr og mindre vannbehov | Steketiden kan være lang; flammen kan være vanskelig å se. |
| Flytende drivstoff | Lengre turer, smeltende snø og sterk kulde | Krever øvelse, oppvarming og vedlikehold. |
| Ved | Heldigvis der tørr ved er tilgjengelig og brenning er tillatt | Vær, lokale forskrifter og brannrisiko begrenser bruk. |
Gass: jevn, men ikke ubegrenset
Gass er enkel å bruke og krever vanligvis ikke pumping eller forvarming. En gassblanding beregnet for kaldt vær kan gi bedre ytelse enn en vanlig sommerblanding, men det gjør ikke alle gassovner egnet for ekstrem kulde. En vanlig toppmontert ovn bør ikke snus på hodet.
Noen slangemonterte ovner er konstruert for å mates med flytende gass fra en opp-ned-beholder. I dette tilfellet føres drivstoffet gjennom en forvarmingsskinne som varmer og fordamper det før det når brenneren. Snu bare beholderen hvis håndboken for din spesifikke modell spesifikt tillater det. Følg produsentens oppstartssekvens og la ovnen forvarmes i henhold til instruksjonene før du snur beholderen. Å snu den for tidlig kan føre til en stor, ukontrollert flamme og brannfare. Primus forklarer forskjellene mellom toppmonterte og slangemonterte brennere .
HikingStore selger blant annet gasskomfyren Starcamp 1,4 L , som har en kokegryte med varmeveksler. Den kan være et alternativ for enklere matlaging der gass er egnet, men produktinformasjonen skal ikke tolkes som at komfyren er en slangemontert vinterkomfyr eller beregnet for en opp-ned-beholder. Sjekk alltid produktets og drivstoffets egne instruksjoner. Se flere alternativer i vår kategori for komfyrer .
Alkohol: enkelt, men saktere
Er en spritbrenner nok? For en kort tur med begrenset varmtvannsbehov kan den gjøre susen. Spritbrennere er enkle og har få bevegelige deler, men effekten er ofte lavere enn for gass- og flerbrenselbrennere. Hvis du trenger å smelte mye snø, kan drivstofforbruket og koketiden bli upraktisk.
Alkoholflammen kan være vanskelig å se. Fyll aldri en brenner som fortsatt brenner eller er varm. Slukk den helt og la den avkjøles før du håndterer drivstoffet.
Flytende drivstoff: for krevende vinterbruk
Flerbrenselsovner, for eksempel for drivstoffet som er spesifisert i produsentens håndbok, kan være et bedre valg i sterk kulde, større vannbehov eller lengre turer der ovnen må være pålitelig. De krever vanligvis pumping, forvarming og mer vedlikehold enn gassovner. Øv hjemme først og lær hvordan du starter, regulerer, slår av og pakker ovnen.
Flytende drivstoff utgjør også en brannfare og kan produsere karbonmonoksid hvis det brenner ufullstendig. Enkelheten til en gasskomfyr kan oppveie kostnadene for en kortere tur; for snøsmelting i kaldt vær kan robust funksjon være viktigere enn lett vekt.
Ved: kun når forholdene tillater det
En vedovn gjør deg mindre avhengig av brensel, men tørr ved kan være vanskelig å finne når bakken er våt eller dekket av snø. Brenning kan også være forbudt eller upassende på enkelte steder og i perioder med brannfare. Sjekk lokale forskrifter og ikke bruk ved som brenselplan med mindre du vet at lovlig og brukbart brensel er tilgjengelig.
Sikkerhet kommer før steketid
Bruk aldri kjøkkenet i et lukket telt. Ventilasjon gjør ikke matlaging i telt, vestibyle eller andre lukkede rom trygt. Alt brensel som brennes kan danne karbonmonoksid – en usynlig og luktfri gass. En studie av karbonmonoksid i telt viste at nivåene kan variere mye avhengig av drivstoff og teltkonstruksjon. Les BMCs råd om brann og karbonmonoksid på campingkjøkken og studien om karbonmonoksid i telt .
Sjekk komfyren, slangene, pakningene og koblingene før avreise. Ved mistanke om gasslekkasje: slukk alle flammer, lukk ventilen hvis det er trygt å gjøre det, og luft utendørs. Gass fra en lekkasje er tyngre enn luft og kan samle seg i lav høyde. Sjekk koblingene med såpevann, aldri med åpen flamme. Lukt, susende lyder, sotete eller uvanlig oransje flammer er grunner til å stoppe, slukke og sjekke utstyret.
Hodepine, svimmelhet, kvalme, tretthet eller forvirring kan være tegn på karbonmonoksidforgiftning. Kom deg ut i frisk luft umiddelbart og søk hjelp.


Velg mat etter turen
For en kortere tur i moderat kulde kan en gasskomfyr fungere hvis du holder beholderen varm, bruker godkjent tilbehør og har nok drivstoff. For en tur der du trenger å smelte store mengder snø eller der temperaturen forventes å synke betydelig, kan en produsentgodkjent komfyr for flytende brensel, eller en trent flerbrenselkomfyr, være mer passende. Alkohol er best når vannbehovet er mindre. Ved er et alternativ bare når tørr ved er tilgjengelig og fyring er tillatt. Washington Trails Association anbefaler å teste vinterkomfyrer på forhånd og ta med ekstra drivstoff.
Sovesystemet er også viktig: et kjøkken er ingen erstatning for en varm sovepose og et isolerende liggeunderlag. I vår guide til dunsoveposer forklarer vi hvordan fyllvekt og dunens loft påvirker isolasjonen.
Den beste løsningen er en du har prøvd og trygt kan bruke med kalde hender. Beregn lengre koketid, planlegg for reservedrivstoff og velg utstyr som vil fortsette å fungere når været endrer seg.
Kilder og videre lesning
- Naturkompaniet: Valg av brensel til et stormkjøkken
- Primus: Ulike typer brennere
- Primus: Vintergass
- Tukes: Advarsel om vindskjermer og karbonmonoksid
- British Mountaineering Council: Sikkerhet på campingkjøkkenet
- Washington Trails Association: Vintercamping i snø
- Backpacking Light: Vintermatlaging og kjøling
Svenska
English
Dansk
Suomi
Deutsch
Polskie
Français
Nederlands
Italiano
Español