Vandring i Innlandet – 7 langstier og fjellturer fra Gudbrandsdalen til Jotunheimen

Innlandet er Norges nest største fylke målt i areal. Den ble dannet i 2020 gjennom sammenslåingen av Hedmark og Oppland og omfatter Gudbrandsdalen, Valdres, Østerdalen, Hedmarksvidda, Mjøsaområdet, Trysil, Engerdal samt deler av Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell-Sunndalsfjella og Femundsmarka.

Dette betyr store avstander mellom turområdene. En tur i Jotunheimen og en tur i Femundsmarka krever ikke samme transportplanlegging, utstyr eller sesong. DNTs hytter kan være bemannede , dvs. bemannede, eller ubemannede , der du trenger å planlegge mer selvstendig. Bruk UT.no og DNTs aktuelle informasjon for å sjekke status på løypene, ledige hytter, booking og transport.

Her er sju klare mål for de som vil gå tur i Innlandsregionen med fokus på langdistanse stier, etapper og praktisk planlegging.

1. Besseggen og Historisk Jotunheimen turvei

Den klassiske Besseggen går mellom Gjendesheim og Memurubu. Den vanligste planen er å ta Gjendebåten til Memurubu og gå tilbake over kanten til Gjendesheim. Turen er omtrent 14 kilometer lang, har omtrent 1100 høydemeter og tar ofte 6–8 timer.

Terrenget veksler mellom stier, steiner og brattere steineterreng. Besseggen er krevende, spesielt i regn, tåke eller køer på de smalere partiene. Turgåere bør kunne takle høyden, ujevne steiner og lange dager uten å være avhengige av båten for å håndtere all logistikken.

Den lengre Jotunheimen historiske turrute går omtrent 59 kilometer fra Gjendesheim via Memurubu og videre mot Fondsbu. Normal planlegging er fire dager. Besseggen og Bukkelægeret er inkludert i ruten, som kombinerer høyfjellsterreng med historiske ruter.

For eksempel, planlegg:

• Gjendesheim–Memurubu over Besseggen
• Memurubu–Gjendebu eller videre etter gjeldende rute
• Etappe mot Fondsbu
• Avslutt ved Eidsbugarden/Fondsbu med videre transport

Gjendebåten kan forkorte eller koble sammen etapper, men sjekk rutetabellen og eventuell bestilling separat. Båten er ikke en reserveplan hvis været forverres.

Sjekk: snø langs kanten, vannstand, båtens posisjon, løypestatus og alternative returruter. Ta med kart, kompass og offline-kart selv på en mye brukt løype.

2. Galdhøpiggen fra Juvasshytta eller Spiterstulen

Galdhøpiggen er det høyeste fjellet i Norge, Skandinavia og Nord-Europa, med sine 2469 meter over havet. Toppen ligger i Lom kommune i Innlandet.

Det finnes to hovedveier:

Juvasshytta: Den kortere ruten er omtrent 11 kilometer tur-retur og har omtrent 650 høydemeter. Den går over Styggebreen. Brepassasjen krever en autorisert guide, tau og riktig utstyr. Stegjern kan være nødvendig avhengig av forholdene. Dette er ikke en typisk dagstur for nybegynnere uten skikkelig planlegging.

Spiterstulen: Den lengste ruten går uten isbre, men gjennom bratt, steinete og steinete terreng. Forvent omtrent 13 kilometer tur/retur og omtrent 1350–1520 høydemeter avhengig av rute og hvordan stigningen er beregnet. Brefører er vanligvis ikke nødvendig her under gode sommerforhold, men turen krever fjellerfaring og god utholdenhet.

Været kan skifte raskt. Snø, vind, tåke og lave temperaturer forekommer selv om sommeren. Solkrem og solbriller er viktige, da snøfelt kan forårsake snøblindhet.

Sjekk: guidens arrangør, breforhold, rute til startsted, værmelding og gjeldende løypeinformasjon. Legg igjen en ruteplan og snu i tide.

3. Triangelet i Rondane – fire til fem dager mellom hyttene

Trekanten i Rondane er en klassisk rundtur på ca 60 kilometer. Sentralhytter er Rondvassbu, Bjørnhollia og Dørålseter . Straumbu er et mulig utgangspunkt, mens Spranget/Mysusæter ofte brukes som inngang til Rondvassbu.

En vanlig ordning er:

1. Spranget–Rondvassbu, ca 6–7 kilometer på lettere vei
2. Rondvassbu–Dørålseter
3. Dørålseter–Bjørnhollia
4. Bjørnhollia–Rondvassbu
5. Rondvassbu–Spranget

Etappene kan kombineres på ulike måter. Alternativet via Høgronden er betydelig mer krevende enn ruten gjennom Langglupdalen. Området ligger delvis mellom 1000 og 1500 meter over havet og består av steiner, fjelllyng, myr og noen ganger snøfelt.

DNT-hyttene lar deg gå på tur med en lettere sekk, men du må sjekke hvilke hytter som er betjente, ubetjente eller stengt i løpet av menstruasjonen. Ikke forvent at mat, soveplass eller transport er tilgjengelig uten gyldig bekreftelse.

Sjekk: hyttebooking, båttransport på Rondvatnet hvis du bruker det, snøforhold, vading og restriksjoner for villrein.

4. Rondane-løypa – velg en bestemt etappe

Rondane-løypa er omtrent 460 kilometer lang og går fra Bjørvika i Oslo til Hjerkinn på Dovre. Den følger ryggen øst for Gudbrandsdalen før den kommer til Rondane. Løypa er et samarbeid mellom flere DNT-foreninger.

For en tur i innlandet er det klokere å velge en tydelig definert strekning i stedet for å beskrive hele løypa som ett enkelt prosjekt. Et praktisk eksempel er Hjerkinn–Grimsdalshytta , omtrent 20 kilometer med omtrent 600 høydemeter på en typisk rute. Forvent en lang dag, ofte 7–8 timers gangetid avhengig av tempo og rutevalg.

Terrenget er åpent og utsatt for elementene med steiner, myrer og fjelllyng. Tåke kan gjøre selv merkede stier vanskelige å følge. Sjekk alltid gjeldende etappebeskrivelse på DNT og UT.no.

5. Gudbrandsdalsleden over Dovrefjell

Gudbrandsdalsleden går omtrent 643 kilometer fra Oslo til Trondheim. Den går gjennom Gudbrandsdalen og over Dovrefjell. Det er en pilegrimsrute gjennom kulturlandskap, gårder, daler og historiske miljøer – ikke en ren villmarkssti.

En tydelig høyfjellsseksjon er:

• Budsjord–Fokstugu: omtrent 13,2 kilometer
• Fokstugu–Hjerkinn: cirka 24,2 kilometer
• Hjerkinn–Kongsvoll: cirka 11,8 kilometer

Anbefalt sesong er 1. juni–1. september. Dovrefjell bør ikke krysses før midten av juni. Snø, smeltevann og manglende broer kan skape alvorlige problemer, mens kalving av villrein krever spesiell oppmerksomhet.

Underlaget er ofte stier, grusveier og eldre ruter, men de høye fjelletappene kan være våte, steinete og vindfulle. Velg etapper basert på transport og overnatting i stedet for å presse inn en viss daglig distanse.

Les gjeldende informasjon på Pilegrimsleden før avreise.

6. Høvringen – fjellstue til fjellstue i Rondane

Høvringen passer for de som ønsker å gå tur i flere dager, men sove innendørs. Det finnes fleksible hytte-til-hytte-ordninger med merkede stier til for eksempel Smuksjøseter, Peer Gynt-hytta og Rondvassbu.

Det er et godt alternativ når du vil bære mindre. De daglige etappene kan justeres etter vær, styrke og overnattingssted. Fra Høvringen går stiene gjennom fjellhei og daler, mens veien mot Rondvassbu blir mer høyfjellsaktig.

Underlaget er hovedsakelig sti, grus og stein. Det er myrlendte områder og glatte svaberg. Selv med overnatting i fjellhytte er det nødvendig med regntøy, forsterkningstøy, matpakke, vanntank og navigasjonsutstyr.

Sjekk overnattingsstedets åpningstider, bagasjeregler og transport til Høvringen. Høvringen Fjellstue og DNTs rutebeskrivelser er passende utgangspunkt.

7. Femundsmarka fra Røros mot Svukuriset

Femundsmarka byr på et annerledes innland: sparsomt skoglandskap, innsjøer, myrer, blokkete mark og lange avstander mellom servicepunktene. En merket flerdagstur går fra Røros via Malmveien og videre mot Langen, Ljøsnåvollen, Røvollen og Svukuriset. Den kan fortsette til Elgå.

Planlegg vanligvis fem til seks dager, med daglige etapper som ofte ender opp på rundt 15–22 kilometer, avhengig av varianten. Malmveien er en historisk, merket sti, mens resten bruker DNT-løypenettverket i og rundt Femundsmarka nasjonalpark.

Vannplanlegging er viktig her. Det finnes innsjøer og bekker, men vann bør vurderes basert på beliggenhet, husdyrhold og renslighet. Steiner, raviner, myrer og tettere skog gjør tempoet lavere enn kartets konturer antyder. Mygg kan være en større begrensning enn klatringen.

Tog til Røros og lokal transport videre kan være praktisk, men sjekk forbindelser separat. Se DNTs turforslag i Femundsmarka og parkens informasjon før turen.

Allmennhetens rett til tilgang i Innlandet – og hvorfor nasjonalparkene krever ekstra kontroll

Allemannsretten gjelder også i fjellet, men det skilles mellom friland og privat land . Friland omfatter for eksempel skog, fjell og udyrket mark. Privat land omfatter blant annet gårdstun, åkre, beitemarker nær bygninger og private hager.

I det åpne landskapet er det normalt tillatt å campe i maksimalt to dager på samme sted og minst 150 meter fra bebodde hus og hytter. Camping i marka, i nærheten av bygninger eller i spesielle teltområder krever tillatelse eller følger lokale forskrifter.

Bålforbud gjelder i eller i nærheten av skog og andre åpne områder mellom 15. april og 15. september. Lokale bålforbud kan være strengere. En lukket bålpanne er ofte det tryggere alternativet, men selv den må brukes med hensyn til brannrisiko.

Hunder må holdes under kontroll og i bånd fra 1. april til 20. august. Kommuner og verneområder kan forlenge perioden. Motorisert ferdsel i åpne områder er ikke inkludert i veiretten.

Allmennhetsretten er like viktig som selve retten: lukk porter, ikke forstyrr dyr eller fugleliv, ikke etterlat spor og vis hensyn til grunneiere og andre turgåere. I motsetning til den svenske og finske allmennhetsretten er ikke norsk praksis et frikort for all ferdsel. Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell-Sunndalsfjella og Femundsmarka er nasjonalparker med egne regler. Camping, bål, hunder og tilgang kan være mer begrenset.

Rondane og Dovrefjell er også kjerneområder for villrein. Under kalving og jakt kan tilgangen være begrenset. Ikke nærm reinen, hold avstand og hold deg på merkede stier der det er angitt.

Pakking for innlandet

Hytte-til-hytte-transport krever mindre pakking, men ikke mindre margin. Når du camper, trenger du et vindtett telt , en ryggsekk som bærer utstyret ditt komfortabelt, og et liggeunderlag som isolerer mot kulden fra bakken. Et liggeunderlag som er for tynt kan forårsake kulde fra bakken og dårlig restitusjon, selv om sommeren.

Se HikingStores pakkeliste for fjellturer og sammenlign soveposer eller dyner. For tekniske detaljer om CUIN, fugledun og hvordan fyllvekten påvirker varmen, les Fugledun i soveposer – Den komplette guiden .

Ta med kart, kompass, GPS og offline-kart. Planlegg vann, matpakke og fritid. Legg av reiseruten og snu før tretthet, tåke eller værendringer tar overhånd. Det beste utstyret er ikke det letteste på papiret, men det som fungerer når forholdene endrer seg.

Neste del i Norge-serien er Oslo.