Fotturer i Akershus – 7 turstier gjennom skoger, innsjøer og kulturlandskap

Akershus er et flott område for backpacking. Det er ingen mangel på stier, men terrenget er mer variert enn det først ser ut til. Skogsveier går over i våte stier, innsjøene ligger tett sammen, og høydeforskjellene blir merkbare når du bærer utstyr i flere dager.

Dette er del 2 av 15 i vår Norgesserie, hvor vi beveger oss fra sør til nord. I Akershus er fokuset på langdistanse stier, etapper og praktisk planlegging. Du kan vandre fra startsteder nær offentlig transport, overnatte i DNT-hytter eller campe i henhold til allemannsretten.

Her er sju turer og områder du kan bygge en fottur rundt.

1. Nordmarka fra Sørkedalen til Kobberhaughytta og Kikut

Sørkedalen er en naturlig inngangsport til sørlige Nordmarka. En praktisk rute går fra Sørkedalen skole mot Kobberhaughytta og videre mot Kikut. Du kan gjøre det som en lang dagstur eller dele den opp med en overnatting.

Terrenget består hovedsakelig av skogsstier, grusveier og slake bakker. Etter regn kan noen partier være gjørmete, mens røtter og steiner senker tempoet. Ikke bare tell gangtiden på kartet. En tung sekk og vått underlag vil sette sine spor på beina.

Kobberhaughytta er en betjent DNT-hytte med 54 senger og panoramautsikt over Sørkedalen, Bærumsmarka og deler av Krokskogen. For en lengre tur kan du fortsette mot Kikut eller planlegge videre mot Katnosdammen. Sjekk alltid gjeldende booking, åpningstider og viktige krav på DNTs side om hyttene i Nordmarka .

En annen klassisk langdistanse er mellom Stryken og Sognsvann. Den bør planlegges som en lengre etappe eller oppdelt, spesielt hvis du vil ha med deg telt og mat.

2. Romeriksåsene i lengden - Snellingen til Bekkestua

Romeriksåsene passer for de som vil vandre mellom hyttene i et sammenhengende skogslandskap. Gode utgangspunkt er Grua, Bruvoll, Stryken, Harestua og Svartbekken.

Fra Grua til Snellingen er det omtrent 8 kilometer og omtrent tre timers fottur. Fra Bruvoll er forbindelsen kortere, omtrent 3 kilometer. Snellingen fungerer derfor både som utfluktsmål og første overnatting på en flerdagstur.

Fortsett sørover gjennom åsryggene mot Storøyungen og Bekkestua. Den nøyaktige etappen bør planlegges i UT.nos kart over Romeriksåsene , da stiene kan kombineres på flere måter. Ved Bekkestua er det en ubemannet DNT-hytte. Andre nyttige knutepunkter er Råsjøen, Hakkim og Spikertjernhytta.

Dette er et område hvor et papirkart fortsatt har en klar verdi. Skogsveier og stier kan se like ut i dårlig vær, så ha både et offline-kart og en reserveplan for hvor du avslutter etappen.

3. Rundt Kolsås – utsikt, bratte partier og turstier nær byområder

Rundturen over Kolsåstopparna er omtrent 8 kilometer lang, tar omtrent fire timer og har omtrent 314 høydemeter. Dette gjør den til en god overgang mellom en dagstur og en mer krevende langtur.

Stien går gjennom skogen, men inneholder brattere partier og ujevne steiner. I vått vær blir fjellet glatt. Vandrestaver kan gi bedre balanse, men de er ikke en erstatning for forsiktige skritt der stien blir smalere.

En lengre versjon fra Avløs T-bane via Gråmagan, Nordre Kolsåstopp og Søndre Kolsåstopp er i underkant av 14 kilometer. Kolsås er lett tilgjengelig med kollektivtransport og fungerer derfor godt som treningsdag for en lengre tur i Nordmarka eller Romeriksåsene.

4. Semsvannet – 4,8 kilometer med vann og kulturlandskap

Sløyfen rundt Semsvannet er omtrent 4,8 kilometer lang. Den passer for en roligere dag når du vil gå med lett sekk, men likevel få variasjon mellom skog, innsjø og mer åpent landskap.

Stien følger vannet i flere deler. Underlaget er vanligvis lettere å gå på enn på Kolsås, men det er røtter og våte partier. Etter kraftig regn bør du forvente å reise i lavere fart.

Semsvannet er en god tur for å teste utstyr for lengre etapper. Hva skjer når du må ta på deg regnjakken etter en time? Holder sekken seg stabil når du går på ujevne stier? Små problemer her blir større når du er ti kilometer fra nærmeste vei.

5. Vardåsen – to runder fra Vardåsen kirke

Ved Vardåsen kirke er det to lokalsløyfer på henholdsvis omtrent 4,3 og 5,6 kilometer. Den lengre varianten gir mer tid i skogen og et mer variert underlag.

Vardåsen er ikke en lang sti i samme forstand som Rondanestien, men området fungerer som en praktisk dagstur og som forberedelse til kupert fottur. Du får skogsstier, kortere stigninger og muligheten til å kombinere turen med kulturlandskap rundt Asker.

For en aktuell beskrivelse kan du bruke UT.nos foreslåtte rute for Vardåsen . Lokale stier kan endres på grunn av omlegging, skogsarbeid eller midlertidige stengninger. Sjekk derfor kartet før du starter.

6. Hurdalssjøen – Krafttjern, Byfella og Spetalen

Ruten fra Krafttjern via Byfella til Spetalen er omtrent 6 kilometer én vei og går mellom Hurdal og Eidsvoll. Starten er ved en informasjonstavle omtrent én kilometer sør for Hurdalsenteret, nær riksvei 180.

Dette er en tydelig overgang fra skog til et større, mer tynt befolket landskap. Stien er ryddet og merket, men du bør fortsatt beregne for begrenset tilgang. Ta med nok vann og mat. Ikke forvent å kunne fylle på før du har sjekket kartet.

Hurdalssjøen og den omkringliggende skogen egner seg også for lengre dagsturer. En tur øst for sjøen kan være over 25 kilometer, avhengig av hvilken rute som velges. Slike avstander krever tidlig start, spesielt om høsten når dagslyset forsvinner raskt.

7. Pilegrimsleden gjennom Eidsvoll – Elstad til Eidsvoll

For de som ønsker å vandre videre gjennom kulturlandskap, er Gudbrandsdalsleden øst et interessant alternativ. Strekningen Elstad–Eidsvoll er omtrent 21,4 kilometer lang og går gjennom en blanding av skog, landevei og historiske miljøer.

På Eidsvoll kan du fortsette nordover mot Fløyta og Spitalen. Her er overnattingene ikke primært DNT-hytter, men pilegrimsovernatting og private alternativer. Planlegg derfor overnattingen din før du drar, spesielt i høysesongen.

Stien er merket med pilegrimssymboler og avviker fra DNTs blåmerking. Naviger etter de riktige symbolene og bruk etappebeskrivelsen for Pilegrimsleden som grunnlag for planlegging.

Allemannsrett i Akershus

Allemannsretten gir deg rett til å ferdes til fots og campe i åpent land , selv når landet er privateid. Åpent land omfatter for eksempel skog, fjell, strender og annen ubrukt land.

Innlandsområder er derimot åkre, beitemarker i bruk, hager, gårdsplasser, tomter i nærheten av hus og andre dyrkede eller bebygde områder. Du har ikke lov til å campe der uten grunneiers tillatelse. Ikke kryss gjerder og lukk alltid porter bak deg.

I det åpne landskapet har du vanligvis lov til å campe i maksimalt to dager på samme sted uten å spørre grunneieren. Teltet må være minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. I avsidesliggende fjellområder kan lengre opphold være tillatt, men Akershus-skogområdene er ofte tettere befolket enn du først skulle tro.

Bålforbudet gjelder fra 15. april til 15. september i eller i nærheten av skog og annet åpent land. Bruk ovner på et trygt underlag og sjekk alltid lokale brannvarsler. Et lokalt totalforbud kan være strengere enn hovedregelen.

Hunder må holdes i bånd fra 1. april til 20. august . Kommuner og naturreservater kan ha lengre eller strengere perioder. Utenom den nasjonale perioden må du fortsatt ha kontroll over hunden din.

Offentlig plikt innebærer at du skal vise hensyn, ikke forstyrre dyr eller mennesker, unngå skader, ta med deg alt avfall og forlate stedet slik du fant det. Dette er en forutsetning for at fri tilgang til naturen skal fungere.

Sammenlignet med Danmark er den norske retten til å ferdes i åpent land generelt bredere. I Danmark er tilgangen oftere knyttet til offentlige skoger, merkede stier og spesielle regler for privat grunn. Strender har også sine egne danske regler. Sjekk derfor alltid hvilket lands regler som gjelder.

Utstyr og sikkerhet for Akershus

Akershus krever ikke ekstremt fjellutstyr, men været skifter raskt, og skogsstiene holder på vann. Sekklag: basislag, isolerende mellomlag og skalllag. En regnjakke som også dekker sekken er praktisk når været snur.

For flerdagsturer må du prioritere riktig:

1. Sovesystemet: et liggeunderlag som isolerer mot den kalde bakken og en sovepose tilpasset temperaturen. Et liggeunderlag som er for tynt kan forårsake kaldt underlag og dårlig restitusjon selv når soveposen er varm. Les vår guide til fugledun i soveposer før du velger isolasjon.
2. Beskyttelse mot været: telt, regntrekk og tørre klær. Se vårt utvalg av telt .
3. Bæresystem og navigasjon: en ryggsekk som passer sikkert, offline kart, ladet telefon og fysisk reservekart.
4. Mat og vann: kjøkken, drivstoff og plan for påfylling. Sjøvann bør renses eller kokes før det drikkes.

Sjekk vær- og løypeforholdene før du starter på Yr.no. Fortell noen hvilken rute du planlegger og når du senest ankommer. Det beste utstyret er ikke det letteste på papiret. Det er det som fungerer når regnet kommer, temperaturen synker og etappen tar lengre tid enn planlagt.