Fotturer i Buskerud – 7 fjellturer og langdistanse stier fra skog til høyfjell

Buskerud strekker seg fra skogene rundt Drammen og Kongsberg til Hallingskarvet og Hardangervidda. Dette betyr at en fottur hit kan være en lett tur på merket skogssti, en flerdagersrute mellom DNT-hytter eller en krevende topptur over steiner og snøfelt.

Det høyeste punktet i fylket er Folarskardnuten i Hallingskarvet i Hol kommune. Høyden oppgis vanligvis til 1933 meter over havet , mens mer presise målinger indikerer rundt 1932 meter . Toppen er et seriøst høyfjellsmål, ikke et enkelt utsiktspunkt.

Planlegg terrenget fremover. Myrer, raviner, vader, steinete ur, glatte steiner og raskt skiftende vær påvirker både tid og utstyr. Sjekk alltid aktuell informasjon på UT.no og DNT før du legger ut.

1. Rundt Hallingskarvet – omtrent 100 kilometer over høyfjellet

Rute: Geilo–Haugastøl–Krækkja–Finse–Geiteryggen–Raggsteindalen–Geilo
Lengde: omtrent 100 kilometer
Terreng: høye fjell, stein, grus, myr og snøfelt
Vanskelighetsgrad: krevende
Passende årstid: vanligvis høysommer til tidlig høst, avhengig av snøforhold

Hallingskarvet rundt er en flerdagersrute med start og mål på Geilo. Den passerer både åpne høyfjellsplatåer og mer teknisk krevende partier rundt Hallingskarvet. Ruten går via Haugastøl, Krækkja, Finse, Geiteryggen og Raggsteindalen.

Dette krever nøye etappeplanlegging. Hyttene er ikke jevnt fordelt, og strekningen mellom Geiteryggen og Raggsteindalen er lang og mangler DNT-hytter . Der må du planlegge for overnatting og ta med deg mat, drivstoff og sikkerhetsmarginer.

Deler av turen går utenfor Buskerud, over fylkesgrensen mot Vestland og gjennom områder som også er tilknyttet andre norske provinser. Sjekk derfor hele ruten, ikke bare Buskerud-strekningen. Sjekk også hyttenes åpningstider, bestillingskrav og gjeldende status på DNTs hytteoversikt .

Høydeforskjellene varierer mellom etappene, men det er den totale belastningen som er merkbar. Terrenget kan være sakte selv når kartet viser relativt få høydemeter. Forvent lengre dager enn på en godt preparert sti.

For teltruten trenger du et vindtett telt som kan settes opp på ujevnt underlag. Et lett turtelt er bare det riktige valget hvis det også tåler vind, regn og gjentatte oppsett. Et liggeunderlag med tilstrekkelig isolasjon er like viktig. Kaldt underlag kan ødelegge restitusjonen selv når soveposen er varm.

2. Folarskardnuten – Buskeruds høyeste punkt

Utgangspunkt: Hallingskarvet, ofte fra Geilo-, Finse- eller Raggsteindalen-siden avhengig av rute
Høyde: omtrent 1 932–1 933 meter over havet
Terreng: stein, kampesteiner, bratte partier og mulig snø
Vanskelighetsgrad: svært krevende
Erfaringsnivå: erfarne fjellvandrere med gode orienteringsferdigheter

Folarskardnuten er et reisemål for de som allerede er komfortable med høyfjellsterreng. Det finnes ingen enkel standardrute som gjør toppen tilgjengelig for alle. Ruten og vanskelighetsgraden avhenger av hvor du starter, snøforholdene og hvor mye steinete terreng som er igjen.

Toppen krever mer enn bare god kondisjon. Du må kunne vurdere været, lese terrenget og snu når sikten blir dårligere. Klatring av steiner er langsomt og slitsomt, spesielt med en tung sekk. Glatte steiner og snøfelt kan også endre en ellers brukbar rute.

Planlegg turen som en heldag eller som en del av en flerdagersrute. Studer konturlinjer, identifiser retrettruter og legg igjen et veikart. Kart, kompass og offline-kart på telefonen bør utfylle hverandre. GPS er et hjelpemiddel, ikke en erstatning for orientering.

3. Trekanten på Hardangervidda – 72,5 kilometer mellom DNT-hytter

Rute: Solheimstulen–Mårbu–Rauhelleren–Solheimstulen
Lengde: omtrent 72,5 kilometer
Tid: fire dager
Total stigning: rundt 1048 fallhøydemeter i følge DNTs turbeskrivelse
Vanskelighetsgrad: krevende
Passer for fotturer: vanligvis juli–september

Triangelet er en tydelig DNT-rute på Hardangervidda. En typisk plan inkluderer omtrent 19 kilometer mellom Solheimstulen og Mårbu , omtrent 21 kilometer mellom Mårbu og Rauhelleren og en lengre returrute på omtrent 32 kilometer , som må fordeles i henhold til gjeldende rute- og hytteplanlegging.

Solheimstulen, Mårbu og Rauhelleren er etablerte DNT-hytter, men service, åpningstider og bestillingsregler kan variere. Sjekk gjeldende turbeskrivelse på DNT-siden for Trekanten på Hardangervidda .

Hardangervidda kan se lett ut å gå på avstand. Dette er misvisende. Værendringer, tåke, myrer, steinete partier og så videre kan gjøre en lang etappe betydelig tregere. Vann er ofte tilgjengelig, men du må fortsatt ha med deg kapasitet for tørrere strekninger og sjekke vannstanden på kartet.

Bruk kart og kompass selv om stien er merket. Hold oversikt over tid, vær og gjenværende distanse. Hvis en lang dag begynner å bli for lang som planlagt, bør du forkorte eller snu før marginene forsvinner.

4. Rallarvegen – historisk sykkelrute som også kan gås

Rute: Haugastøl–Finse–Hallingskeid–Flåm
Terreng: grusvei, fjell og brattere nedstigning
Vanskelighetsgrad: middels til krevende som fotturer
Passende årstid: sommer, når veien er snøfri

Rallarvegen er primært en sykkelrute langs Bergensbanen. Den kan også gås, men det er viktig å planlegge ut fra løypens beskaffenhet. Grusveien gjør navigasjonen enklere enn på høyfjellsløyper, men ruten er lang og transportlogistikk påvirker utformingen.

En praktisk tur kan deles inn i Haugastøl–Finse , Finse–Hallingskeid og deretter videre mot Flåm. Høyden er størst rundt Haugastøl og Finse, mens veien deretter går nedover mot fjordlandskapet. Underlaget er relativt jevnt, men ikke alltid lett å gå på etter lange dager.

Tog er den naturlige transportløsningen til og fra start og mål, men sjekk gjeldende togforbindelser, sykkelregler og eventuelle sesongbegrensninger selv. Ikke legg inn reiseruten din før du har sjekket den for datoen du skal reise.

Snøen kan bli liggende sent i sesongen. Sjekk veiforhold, skredfare, vær og om deler av ruten er spesielt trafikkert med sykkeltrafikk.

5. Hallingskeidvegen – historisk fottur fra Osa til Hallingskeid

Rute: Osa–Hallingskeid
Terreng: dal, fjellsider, høyfjell og historiske ruter
Vanskelighetsgrad: krevende flerdagers fottur
Passende årstid: snøfri sommer og tidlig høst

Hallingskeidveien er en historisk turrute fra Osa til Hallingskeid. Den forbinder lavland og fjordområder med høyfjellsterreng og krever derfor en tydelig plan for både høydeforskjeller og vær.

Det finnes ingen enkelt etappeinndeling som passer alle grupper. Planlegg ut fra kartet og gjeldende løypeinformasjon. Forvent en stor stigning fra Osa opp mot høyere terreng og med varierende underlag: sti, våte partier, steiner og muligens snø.

Ruten passer for turgåere som er vant til lengre dager og som tåler å endre retning når tåken trekker inn. Sjekk broer, vading, stimerking, eventuell hyttestatus og transport fra Osa og Hallingskeid før du starter.

6. Sivtrekanten – skog, innsjøer og villmark

Rute: Storekrakkoia–Fønhuskoia–Vassfarkoia
Terreng: skog, myr, innsjøbredder og lave fjell
Vanskelighetsgrad: middels til krevende avhengig av nivå
Passende årstid: sommer til tidlig høst

Vassfaret har en helt annen karakter enn Hardangervidda. Her går du gjennom skog- og villmarksterreng med myrer, røtter, mykt underlag og mer lune daler. Trekanten mellom Storekrakkoia, Fønhuskoia og Vassfarkoia gir en naturlig flerdagers fottur med overnatting i hytter.

Området dekker både Buskerud og Innlandet. Sjekk derfor hvilken del av ruten som er åpen for øyeblikket, og hvilke hytter som er åpne. Hyttene er hovedsakelig ubemannede og krever at du er selvforsynt med mat og utstyr.

Høydeforskjellene er mindre enn på Hardangervidda, men myrer og vått skogsmark kan dempe tempoet. Broer kan være glatte, og små bekker kan kreve omveier eller vading etter regn.

7. Skrim – merkede stier ved Kongsberg

Mål: Skrimtoppen, Styggemann og Høgstøle
Terreng: skog, fjellskog, knauser og åpne høyder
Vanskelighetsgrad: lett til krevende avhengig av variant
Passende årstid: vår til høst, med kontroll av snøforholdene

Skrim ligger mellom Kongsberg og Vestfold og er et godt alternativ når du vil trene til lengre høyfjellsturer uten å starte på Hardangervidda. Merkede sommerløyper går gjennom skog og over åpnere fjellområder. Skrimtoppen, Styggemann og Høgstøle kan kombineres til dagsturer eller lengre turer med overnatting i hytter.

Kongsberg og Omegns Turistforening og DNT Tønsberg og Omegn har hytter i området. Sjekk gjeldende status, nøkkel eller bookingsystem og egnet parkering før start. Lengden på etappen varierer mellom ulike runder, så bruk gjeldende kart i stedet for å bruke et standardmål.

Skrim er også et bra sted å øve på pakking, navigasjon og værvurdering. Underlaget er ofte mer tilgjengelig enn i Hallingskarvet, men glatte steiner, røtter og regn utgjør fortsatt en forskjell.

Blefjell og Norefjell – to andre områder å planlegge

Blefjell byr på mer åpent fjellterreng og merkede stier med hytter som Eriksbu, Sigridsbu og Sveinsbu . Norefjell byr på større høydeforskjeller og en mer høyfjellsfølelse, med for eksempel Høgevarde og Toveseter . Områdene forvaltes delvis av DNT Drammen og Omegn og delvis av lokale turistforeninger.

Lugartypene varierer mellom betjente, selvbetjente og ubemannede lugarer. Sjekk alltid DNTs lugarinformasjon før avreise.

Utstyr for Buskeruds mangfoldige terreng

For flerdagers fotturer må du starte med de store delene: ryggsekk, telt, liggeunderlag og sovesystem. Se HikingStores utvalg av ryggsekker , telt , liggeunderlag og soveposer .

I høyfjellet trenger du et telt som er stabilt i vind. Liggeunderlaget må isolere mot kald bakke; et tynt underlag kan føre til bakkekjøling og dårlig restitusjon. Soveposen eller dynen bør velges basert på forventede nattetemperaturer, ikke hvor varmt det føles når du legger ut.

For teknisk informasjon om CUIN, duntyper og hvordan fyllvekten påvirker varmen, les vår guide til fugledun i soveposer . Pakkelisten vår for sommerens fjellturer er også et godt utgangspunkt.

Allemannsrett i Buskerud

Allemannsretten gjelder først og fremst for åpent land – skog, fjell, myr og annet land som ikke brukes som gårdstomt, hage eller aktivt jordbruksland. Innland omfatter åkre, gårdsplasser, hager og bebygde områder. Den samme frie adgangen gjelder ikke der.

I villmarken er det vanligvis tillatt å campe i maksimalt to dager på samme sted uten grunneiers tillatelse. Hold deg minst 150 meter fra bebodde hus og hytter. I avsidesliggende høyfjellsområder kan lengre opphold være mulig, men vær alltid hensynsfull og sjekk lokale forskrifter.

Det generelle bålforbudet i eller i nærheten av skog og utmark gjelder fra 15. april til 15. september. Sjekk bålforbudet samme dag. Bruk helst et lukket nødkjøkken og ikke etterlat spor.

Hunder er underlagt et nasjonalt båndtvangskrav fra 1. april til 20. august , og kommuner kan ha strengere regler. Motorisert ferdsel i åpne områder er ikke inkludert i veiretten. Dette betyr at du ikke har lov til å kjøre fritt med bil, ATV eller snøscooter utenfor tillatte veier og områder.

Aktsomhetsplikten innebærer at du må vise hensyn, ikke skade naturen, lukke porter, ta med deg alt avfall og unngå å forstyrre dyr, fugler og andre turgåere. I høyfjellet, Hardangervidda, verneområder og områder der reinsdyr eller annet dyreliv har spesiell beskyttelse, kan det gjelde ytterligere regler.

Legg igjen et veikart, bruk offline-kart og snu tidlig. Det beste utstyret er det som fungerer når været endrer seg og marginene blir mindre.

Neste del i Norge-serien er Innlandet.