Fotturer i Päijänne-Tavastland – 7 naturopplevelser blant åser, innsjøer og skoger

|8/09, 2026

Tursti gjennom Pulkkilanharju-landskapet ved Päijänne-sjøen

Päijänne-Tavastland, på finsk Päijät-Häme, ligger i Sør-Finland mellom Vestige Tavastland, Birkaland og Midtre Finland. Landskapet har en tydelig egenart. Her møter Salpausselkä-ryggene store vannmasser, tørr furuskog, bratte fjell, myrer og smale skogsstier.

Dette er den syvende artikkelen i HikingStores serie om Finlands landskap. Etter Åland, Nyland, Sørvest-Finland, Kymmenedalen, Satakunta og Sørvest-Tavastland fortsetter vi nå nordover og østover til Päijänne-Tavastland.

Noen av turene nedenfor er korte naturstier. Andre krever en hel dag og mer nøye planlegging. Sjekk alltid gjeldende løypestatus, kart, mulige stengninger og regler før du legger ut. For offisiell informasjon er Luontoon.fi , kommunenes egne nettsider og informasjon om Salpausselkä Geopark de viktigste kildene.

1. Päijänne nasjonalpark – Pulkkilanharju og Kelvenne

Päijänne nasjonalpark er det åpenbare hovedmålet i landskapet. Nasjonalparken beskytter Päijännes skjærgårdsnatur og består av øyer, strender, åsrygger og åpne vannområder.

For en enkel fottur på fastlandet er Pulkkilanharju natursti et godt valg. Den starter fra rasteplassen ved Karisalmi-broen i Asikkala. Ifølge Luontoon.fi er naturstien 2,4 kilometer lang og er klassifisert som enkel. Du går gjennom tørr åsskog med informasjon om geologien og vegetasjonen på åsen. Det er bukker på de våte partiene, og en brattere del har trapper.

Det er også en lengre merket helhet i området. Sjekk gjeldende kart eller GPX-fil før du bestemmer lengden på turen.

For en mer utfordrende øytur er Kelvenne interessant. Den merkede stien over øya er omtrent åtte kilometer lang og går hovedsakelig gjennom tørr skog. Terrenget er ofte lett, men noen åsrygger og steinete partier gjør at stien er klassifisert som middels vanskelighetsgrad.

Kelvenne krever imidlertid logistikk. Om sommeren er båttransport fra Karisalmi tilgjengelig, men rutetider og trafikk varierer. Du må sjekke båten på forhånd og ha en plan i tilfelle været forverres. Det er ingen butikk eller vannstasjon i nasjonalparken. Ta med egen mat og nok vann.

Været til sjøs kan endre seg raskt. Noen ekstra minutter ved kartet er billigere enn en stressende båttur i økende vind.

2. Tiirismaa og Pirunpesä i Hollola

Tiirismaaan kierros er en kort, men informativ tur i nærheten av Hollola. Kommunens informasjon oppgir omtrent 4,5 kilometer i faktaboksen, mens sideoverskriften oppgir 4,9 kilometer. Planlegg derfor en rute på rett under fem kilometer.

Skog og fjell på Tiirismaan-turstien i Hollola

Stien er av middels vanskelighetsgrad og går gjennom variert terreng med en høydeforskjell på omtrent 70 meter. Du passerer utsiktspunktet Tilkin kurkistus, de høyeste delene av Tiirismaa og Pirunpesä , en kløft i kvartsittberggrunnen. Kløftens vertikale vegger er stedvis opptil 20 meter høye.

Terrenget veksler mellom skogsstier, røtter, fjell og brattere passasjer. Stabile sko med godt grep er mer relevante her enn lav vekt i seg selv. Våte steiner og løv på steiner kan være glatte.

Ruten er merket med rødoransje markører. Den kan nås med bil, sykkel, offentlig transport og til fots. Hollola kommune opplyser også at hunder må holdes i bånd og at bål er forbudt i området. Les kommunens gjeldende beskrivelse av Tiirismaaan kierros før du drar.

3. Lapakisto – innsjøer, gammel skog og tilgjengelig sti

Lapakisto naturreservat i nærheten av Lahti er et flott reisemål hvis du ønsker å kombinere innsjølandskap med skoger og små myrer. Reservatet dekker litt over 230 hektar og har et nettverk av merkede stier på totalt omtrent 23 kilometer.

Her ligger Lapakisto, Sammalisto og flere mindre innsjøer. I noen deler går stien gjennom eldre gran- og furuskog. Ved Pitkäjärvenvuori er det et brattere fjellmiljø med utsikt over Pitkäjärvi.

Tilgjengelig rasteplass på Lapakisto

En viktig detalj er at Lapakisto har en tilgjengelig stidel fra parkeringsplassen ved Ristikankaantie 210 mot Lapakisto-sjøen og rasteplassen. Dette er ikke det samme som at hele stisystemet er tilgjengelig. De lengre stiene har røtter, høydeforskjeller, skogsstier og varierende terreng.

Området er populært. Velg tidlig på dagen for roligere forhold. Følg skiltingen, bruk merkede bålplasser og sjekk det gjeldende løypekartet for Lapakisto . Etter regn kan røtter og steiner være glatte, mens myrområder kan være fuktige.

4. Päijätsalo – skogsstier ved Päijänne

Päijätsalo ligger i Päijänne nasjonalpark og passer for en kortere øy- eller skogstur med utsikt over innsjøen. Øya har merkede stier i ulik lengde, inkludert en rundtur på omtrent fire kilometer.

Naturen er typisk for Päijänne-ryggen og skjærgårdens landskap: tørr skog, fjell, strender og utsikt over store vannmasser. Terrenget kan være steinete og ujevnt, så turen passer best for turgåere som er vant til å gå på naturlige skogsstier.

Päijätsalo utsiktstårn bør ikke tas for gitt. Tilgjengelig informasjon har indikert at tårnet har vært stengt på grunn av råteskader på bærende konstruksjon. Sjekk derfor alltid gjeldende status på Luontoon.fi sin Päijänne nasjonalpark-side før du legger ut på tur.

Du kan komme til øya via bil til parkeringsplassen eller med båt til Pyydysniemi. Når du reiser med båt, må du ta hensyn til vind, bølger og sikker landing. Nasjonalparkens regler gjelder også her: hunder må være i bånd, camping er kun tillatt i anviste områder og bål er kun tillatt i merkede bålgroper når det ikke gjelder brannrestriksjoner.

5. Lusin natursti i Heinola

Lusin natursti ligger i Heinola og tilbyr flere forskjellige lengder. Den lengste sløyfen er omtrent 4,8 kilometer og har en laavu med tørrtoalett. Startstedet er ved Lusin skole.

Stien går gjennom flere typer øst-vestlig natur: granskog, næringsskog, tidligere brent mark, fjell og kulturlandskap. Du passerer også Myllyjärvi, hvor strandmiljøet delvis består av myr og frodig våtmark. Ved Siunatun vuori er det et utsiktspunkt og et rasteplass.

Dette er en lett til middels natursti. Den passer for en halvdagstur og krever ikke samme logistikk som Kelvenne eller lengre fjellturer. Kommunen opplyser at stien ikke er vintervedlikeholdt. Sjekk derfor forholdene ved snø, is og tining. Heinola kommune beskriver naturstien Lusin her .

6. Salpausselän suoreitti – rygger og tre myrer

Salpausselän suoreitti er en av de mest særegne naturopplevelsene i Salpausselkä Geopark. Det er viktig å forstå hva dette betyr: Geoparken er et større geologisk område og ikke automatisk en enkelt sammenhengende turløype. Her er den merkede Salpausselän suoreitti -løypa målet.

Ifølge Hollola kommune er stien 15,7 kilometer lang og av middels vanskelighetsgrad. Den går gjennom skogsstier, jevnere åpne veier og broer. Tre myrer gir stien forskjellige egenskaper: åpen Soisalmensuo, mer skogkledd Kintterönsuo og småskala Hakalaukunsuo.

Løypa er merket med gule markører og kan nås fra blant annet Koneharju eller Arvi Hauvosentie. Den er hovedsakelig egnet i barmarkssesongen. Om vinteren kan deler av løypa være reservert for skikjøring, og løypa har ikke vintervedlikehold.

Stiene kan være glatte etter regn og frost. Bruk sko med godt grep, og ikke forvent å gå i samme tempo som på en tørr skogssti. Les kommunens gjeldende stiinformasjon her .

7. Sonnanen–Ketturiutta i Heinola

I Paistjärvi rekreasjonsområde i Heinola går stien mellom Sonnanen og Ketturiutta. Luontoon.fi oppgir stien som 4,7 kilometer lang og klassifiserer den som enkel .

Her finner du en fredelig kombinasjon av lys furuskog, innsjø og sandstrand. Sonnanen er en kildematet innsjø, og det er en lang sandstrand ved Ketturiutta. På veien passerer stien Myllyoja, hvor deler av ruten går på bukker.

Det er en god tur for de som ønsker å oppleve vannkontakt uten båter, lange høydeforskjeller eller avansert navigasjon. Du kan også ta en avstikker til Kannaksen kierros, men sjekk gjeldende kart og total lengde.

Parkering er tilgjengelig ved Ketturiutta, og den andre enden av stien er ved Sonnasentie. Ta med matpakke selv om turen er kort. Service og ved kan endres, og det er ditt ansvar å sjekke den nyeste informasjonen før du legger ut.

Utstyr for Päijänne-Tavastland-løypene

Forskjellen mellom en vellykket og en vanskelig tur bestemmes ofte av små, praktiske valg:

  • Rygger og røtter: Velg sko med stabil såle og godt grep. Staver kan avlaste belastningen på brattere partier.
  • Maur og edderkopper: Bruk sko som tåler fuktighet. Et ekstra par tørre sokker veier litt, men utgjør en forskjell.
  • Sjøvær: Pakk vindtette klær selv når værmeldingen er stabil. Päijänne kan bli utsatt når vinden øker.
  • Vann og mat: Nasjonalparken har ingen vannstasjoner eller butikker. Ta med eget vann og matpakke.
  • Offline kart: Last ned kart og GPX før du forlater dekningen. Det anbefales å ha et papirkart som sikkerhetskopi.
  • Flått og mygg: Lange bukser, myggmiddel og flåttsjekk om kvelden er rimelige rutiner.
  • Hunder: Sjekk lokale forskrifter. I Päijänne nasjonalpark må hunder og andre kjæledyr holdes i bånd.
  • Brannslukking: Bruk kun anviste bålplasser der det er tillatt. Sjekk alltid varsler om skogbrann.
  • Offentlig ferdselsrett og verneområder: Hold deg på stien, respekter privat eiendom og ikke gå i forbudte fuglebeskyttelsesområder.

For overnatting må du velge et sovesystem basert på temperatur, vind og grunnforhold. Et telt fra HikingStores teltsortiment bør tåle været du faktisk kan møte, ikke bare veie litt i butikken. En ryggsekk på 40–55 liter er ofte nok til én til tre overnattinger med kompakt utstyr. Samtidig bør du prioritere søvn: et isolerende liggeunderlag er viktig når bakken er kald, spesielt på fjell og tørre åsrygger.

Hvis du velger en sovepose eller et dundyne, bør du lese vår interne veiledning om dun, CUIN og fyllvekt . Høyere CUIN er ikke hele svaret. Fyllvekt, liggeunderlagets isolasjon og værbeskyttelse må fungere sammen. Balanse er bedre enn ekstreme valg når været skifter.