
Vestfold er et fylke for turgåing nær sjøen. Det er svaberg, skoger, strender, våtmarker og øyer, men også feriehus, jordbruk og mye trafikk om sommeren. Så det er ikke et sammenhengende villmarksområde.
Vestfold Kyststi er heller ikke én offisiell rute med en fast totallengde. Det er et nettverk av lokale etapper som nærmest er forbundet fra Svelvik i nord til Helgeroa i sør. Forvaltningen er kommunal og lokal, og det finnes blå markeringer på mange strekninger. Sjekk alltid det gjeldende kartet før du legger ut på tur.
Her er sju reisemål der fotturer er i fokus.
1. Kyststien Brunlanes – Stavern til Ødegården
Den klassiske etappen gjennom Brunlanes er på cirka 35 kilometer ifølge UT.no. Den går mellom Stavern og Ødegården/Barkevik ved Helgeroa, via blant annet Mølen og Nevlunghavn.
Del gjerne opp ruten i Stavern–Nevlunghavn, Nevlunghavn–Helgeroa og Helgeroa–Ødegården. Underlaget veksler mellom steinete terreng, brostein, skogsstier, grusveier, strender og kortere veistrekninger. UT.no oppgir 33,9 kilometer, omtrent 228 høydemeter og omtrent åtte timers gangtid, men å dele opp ruten i etapper er mer realistisk for folk flest.
Vanskelighetsgraden er middels. Det er ikke en alpinløype, men steinene kan være glatte selv midt på sommeren. Vind, bølger og våte røtter påvirker tilgjengeligheten. Buss, bil eller to biler kan fungere mellom etappene, men sjekk trafikken og parkeringen før du starter. Ta med vann og matpakke; ikke forvent at det er service der du trenger det.
Mølen er et fuglevernområde . Hold deg til stien og la steiner, planter og kulturminner være på plass.
2. Kyststien på Vesterøya og Folehavna
På Vesterøya er det omtrent 25 kilometer med blåmerket kyststi, med mulighet for å velge kortere strekninger. Visit Vestfold beskriver stien som en blanding av åkrekanter, skog, svaberg, grunne bukter og åpne kyststuper. Ytterst på veien ligger Folehavna festning.
Dette er en moderat kysttur for de som er vant til ujevnt terreng. Stien følger ofte eldre ruter, men standarden varierer. Røtter, glatte steiner og gjørmete partier krever sko med godt grep. Jordbruk og bebyggelse ligger nær stien, så ikke gå over jorder eller tomter.
Sandefjord har også flere merkede kyststier på Østerøya. Bruk Sandefjord kommunes nåværende kartmateriale for å planlegge et tydelig start- og sluttpunkt. Kollektivtransport og lokaltransport kan være nyttig, men rutetabeller og holdeplasser må sjekkes før turen.

3. Færder nasjonalpark – Hvasser, Verdens Ende og øyene
Færder nasjonalpark omfatter kysten og øyene i Tjøme og Nøtterøy. Et konkret turmål er den omtrent 11 kilometer lange kystvandringen på Hvasser, mens Verdens Ende gir et lett tilgjengelig utgangspunkt for kortere turer på Tjøme. Visit Vestfolds oversikt beskriver området som et tett besøkt skjærgårdslandskap, ikke som villmark.
For lengre øyturer kreves det ferge eller taxibåt. Ta hensyn til værforholdene: en avlyst avgang kan ellers gjøre en enkel dagstur til et logistisk problem. På øyene er terrenget ofte steiner, grus og smale stier. Vann og matpakke bør medbringes fra starten av.
Færder har sine egne, strengere regler. I sjøfuglreservatet i sone B er det forbud mot ferdsel på land og innenfor 50 meter fra land fra 15. april til 15. juli. Camping er ikke tillatt i noen fugleområder, inkludert Moutmarka, og organisert reise for større grupper eller gjentatte arrangementer kan kreve skriftlig tillatelse. Bålbrenning er forbudt direkte på steinete terreng og i fjell. Sjekk alltid nasjonalparkens gjeldende regler og kart .
4. Moutmarka naturreservat på Tjøme
Moutmarka er en kortere, men værutsatt kysttur. Den merkede sløyfen er omtrent tre kilometer lang og går gjennom kystlynghei, strandenger, skog og over nakne svaberg. Visit Vestfold anbefaler gode sko og en vindjakke , noe som er et rimelig råd selv om sommeren.
Terrenget er lett til middels vanskelig, men det er ikke jevnt. Glatte steiner, lav høyde og vind gjør at små feil raskt blir ubehagelige. Hvis sjøen er høy, kan noen kystområder bli vasket bort. Velg derfor innlandssiden når bølgene når steinene.
Moutmarka passer for nybegynnere som ønsker å prøve kystvandring uten å planlegge en hel dag. Den passer også som en kombinasjon med Verdens Ende. Sjekk fuglebeskyttelse, gjeldende sperringer og hunderegler før du starter. Flått og mygg finnes i vegetasjonen; en rask sjekk av hud og klær etter turen er en enkel forholdsregel.
5. Vestfjellet og Skibergfjellet
For et skogkledd reisemål i høyden er ruten via Gausesetra et bedre valg enn kyststiene. Holmestrand og Omegn Turistforening beskriver en rute på omtrent ni kilometer som passerer både Vestfjellet og Skibergfjellet.
Vestfjellet er Vestfolds høyeste punkt, 634,04 meter over havet. Skibergfjellet er det nest høyeste med 633,85 meter. Forskjellen er bare 19 centimeter. Utsikten varierer fordi turen går gjennom skoglandskap, og høydepunktene føles mer som orienteringsmål enn dramatiske fjellutsikter.
Forvent vått og steinete terreng, spesielt etter regn. Vanskelighetsgraden er middels, og stien passer for turgåere som kan håndtere kart og kompass, selv om merkingen kan være vanskelig å følge. Sen vår til høst er best. Sjekk lokale kart, parkering og eventuelle jakt- eller skogbrukstiltak før du legger ut.
6. Bøkeskogen og Farrisstien ved Larvik
Bøkeskogen er en byskog, ikke et villmarksområde. Det er dens styrke: du får et lett tilgjengelig treningsområde med merkede sløyfer på omtrent 2, 6 og 10 kilometer. Den korteste sløyfen er mer tilgjengelig, mens de lengre gir en mer skoglig følelse.
For en lengre tur kan du følge Farrisstien fra Bøkeskogen mot Vestmarkaveien og Ono, omtrent 6,5 kilometer én vei. Terrenget er grus, skogssti og lett kupert terreng. Vanskelighetsgraden er lett til middels.
Området er egnet hele året, men røtter og gjørme blir glatte om høsten og vinteren. I Bøkeskogen landskapsvernområde bør man holde seg til grusveier og stier, og hunder skal holdes i bånd hele året i henhold til lokale forskrifter. Det er normalt ikke behov for telt eller avansert fjellutstyr her.

7. Borrevannet naturreservat ved Horten
Ruten rundt Borrevannet er omtrent 13 kilometer lang og går gjennom skogs- og grusveier, skogsstier og noen veistrekninger. Reservatet er et viktig våtmarksområde med et rikt fugleliv. Ved Vassbånn/Nordskogen er det et fugletittingstårn.
Dette er en lett til moderat tur for dagsturister. Planlegg for fugletitting heller enn høydestigning. Velg vår eller høst for å unngå den mest intense varmen og insektene, men sjekk alltid fuglebeskyttelse og eventuelle restriksjoner. Hold avstand fra fugler og ikke bruk droner der det er forbudt.
Statsadministratorens informasjon om Borrevannet er viktigere enn en eldre kartapp. Motorbåttrafikk er ikke tillatt i reservatet. Ta med vann, matpakke og et offline kart.
Allemannsrett i Vestfold
Allemannsretten gjelder først og fremst utmark , dvs. naturland der folk normalt kan ferdes uten å forstyrre bruk eller bosetting. Innland omfatter blant annet gårdstun, åkre, dyrket mark, hager og områder nær hus og hytter. I Vestfold er privat innland, strandtomter, sommerhus og fuglereservater spesielt viktige restriksjoner.
Du kan campe i åpent landskap i maksimalt to dager på samme sted og minst 150 meter fra bebodde hus og hytter. Camping i marka, i nærheten av bygninger eller i spesielle teltområder krever tillatelse eller følger lokale forskrifter. Færder nasjonalpark har også egne teltrestriksjoner.
Brenning i eller i nærheten av skog og andre åpne områder er forbudt mellom 15. april og 15. september. Lokale bålforbud kan være strengere. En lukket bålpanne er derfor et tryggere alternativ, men selv det bør brukes med forsiktighet. Tenn aldri bål direkte på steinete grunn. I Færder er reglene strengere, og bålbrenning på steiner er forbudt.
Hunder er underlagt generell båndtvang fra 1. april til 20. august, med mulighet for lokale utvidelser. Færder nasjonalpark har spesielle regler, og fuglesoner kan ha båndtvang hele året. Motorisert ferdsel i åpne områder er ikke inkludert i veiretten.
Retten til å bruke det offentlige rom betyr at du skal være hensynsfull, lukke porter, ikke forstyrre dyr eller fugler, ta med deg alt avfall og la naturen være slik du fant den. Sammenlignet med Danmark er norsk lov ofte mer generøs i åpne områder, mens svenske og finske lover om offentlige rom ligner på norsk lov, men har forskjellige lokale regler og grenser. Les alltid skiltingen der du går.
Utstyr for kystvandring og overnatting
Vestfold krever først og fremst vindbeskyttelse, godt grep og motstand mot fuktighet. Et par solide tursko, vindjakke, regntrekk, offline kart og ekstra sokker er viktigere enn ekstrem kuldeisolasjon.
For flerdagsturer kan du sammenligne telt , ryggsekker , liggeunderlag og soveposer eller dyner . Fuktige netter og kald grunn betyr at et liggeunderlag som er for tynt raskt påvirker restitusjonen. For sovesystemer, temperaturklassifiseringer, CUIN og forskjellen mellom gåse- og andedun, se HikingStores guide til fugledun . En praktisk oversikt er også tilgjengelig i pakkelisten for sommervandring .

Det beste utstyret er det som fungerer når vinden tar seg opp, steinene blir glatte og fergen ikke lenger er et alternativ. Neste fylke i Norgesserien er Telemark .
Svenska
English
Dansk
Suomi
Deutsch
Polskie
Français
Nederlands
Italiano
Español