Fotturer i Nordland – 7 langdistanse stier og fjellturer fra Saltfjellet til Lofoten

Nordland er et av Norges lengste fylker. Det strekker seg fra Helgeland i sør, over Saltfjellet og Svartisen, gjennom Ofoten og til Lofoten og Narvik i nord. Trøndelag ligger sør i fylket og Troms ligger nord for det. Avstandene er store, været skifter raskt og transporten mellom kan kreve mer planlegging enn selve fotturen.

Polarsirkelen krysser Nordland. Midnattssol, korte netter og senere mørkeperioder påvirker årstiden, men de løser ikke problemene med tåke, vind eller lave temperaturer. Mye land er statseid eller forvaltet av Statskog, men verneområder, reinbeiteland og privat grunn har sine egne hensynsregler.

Her er sju turmål med ulike krav. Hovednummeret er Nordlandsruten , men listen spenner også fra lange stier til frittliggende villmark og krevende Lofottopper.

1. Nordlandsruten – 650 kilometer gjennom grensefjellene

Nordlandsruten, eller Vuona gájnno , er en merket langdistanseløype på omtrent 650 kilometer fra Hattfjelldal i sør til Narvik og Bjørnfjell i nord. Den er delt inn i 43 etapper og åtte strekninger , som går gjennom tre nasjonalparker, verdensarvstedet Laponia og flere naturreservater. Ruten drives med støtte fra blant annet Statskog og DNT.

Det er ikke en rute som må gjøres i én omgang. Du kan velge en etappe mellom DNT-hytter, planlegge en strekning eller bygge en lengre tur med telt og mat for flere dager. DNTs etappebeskrivelser for Nordlandsruta bør være utgangspunktet, og etappebeskrivelser, kart og GPX-filer er tilgjengelige fra DNT og på UT.no.

En betongdel er strekningen over Saltfjellet , omtrent 54 kilometer fra Bolna til Lønsdal, vanligvis delt inn i tre etapper. En annen er strekningen langs Okstindan , omtrent 49 kilometer. Her veksler underlaget mellom sti, myr, voller, steiner og steinete terreng. Vann finnes ofte, men ikke alltid der du trenger det. Mygg og knott er merkbare på rolige sommerdager.

Vanskelighetsgraden varierer mellom etappene. Det er hovedsakelig en tur for erfarne fjellvandrere, da hjelpen kan være langt unna og mobilnett mangler delvis. Legg igjen en reiseplan, sjekk reinkalving, vannstand og gjeldende løypestatus. Beregn reservedager for vær og transport.

2. Telegrafrute – historisk rute over Saltfjellet

Telegrafruten går omtrent 61 kilometer mellom Bjøllånes i Rana og Russånes i Saltdal gjennom Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark. Den følger den gamle telegraflinjen fra 1860-tallet og ble åpnet som en historisk tursti i 2015 i samarbeid med DNT og Riksantikvarens myndighet.

Normal planlegging er fire trinn:

1. Bjøllånes–Krukkistua: cirka 24 kilometer
2. Krukkistua–Midtistua: ca 11 kilometer
3. Midtistua–Bjøllåvasstua: ca 11 kilometer
4. Bjøllåvasstua–Russånes: ca 17 kilometer

UT.nos rutebeskrivelse gir en total høydeprofil for løypa. Krukkistua, Midtistua og Bjøllåvasstua tilbyr mulighet for hytte-til-hytte-planlegging, men sjekk alltid gjeldende sesong, løypestatus og status før du legger ut på tur.

Den første etappen er lang. Den går fra skogsmark via polarsirkelen og opp mot Bjøllådalen. Etter det blir terrenget åpnere og tørrere, med fjellvann, gamle telegrafmonumenter og lettere fjellterreng. Underlaget består hovedsakelig av stier, myr og stein. Spennene kan være glatte når de er våte.

Telegrafruta er enklere å følge enn mange andre turer i Nordland, men værforandringer kan fortsatt gjøre det vanskelig å orientere seg. Ta med kart, kompass og offline-kart. Offentlig transport er begrenset; planlegg forbindelser til start og mål separat.

3. Rago nasjonalpark – uavhengig villmark

Rago ligger nær den svenske grensen og er en av Norges minste nasjonalparker. Det er også et utpreget villmarksområde med begrenset utvikling. Det finnes merkede stier, hengebroer over de større elvene og stier over våte områder, men ingen offisiell DNT-arrangert turplan som tar seg av logistikken for deg.

En betongtur er rundturen fra Lakshol via Storskogvatnet , ofte planlagt til å være rundt 23 kilometer. Forlengelser mot Litlverivatnet og fossene gir en mer krevende tur. Terrenget er kupert, steinete og ofte vått. Høydeendringene kommer i korte, bratte partier snarere enn som en jevn stigning.

Rago passer for erfarne turgåere som kan klare seg selv. Det finnes ingen vanlige hytter å basere hele turen rundt, og mobilnettet er upålitelig. Ta med mat, førstehjelp, ekstra varme og navigasjonsutstyr. Sjekk vannstand, brostatus og vær med Rago nasjonalpark , Norges nasjonalparker og Midtre Nordland nasjonalparkmyndighet .

Camp på holdbart underlag, ikke i sensitiv vegetasjon. Bruk eksisterende stier og ikke bygg nye varder.

4. Oksskolten – Nordlands og Nord-Norges høyeste fjell

Oksskolten er offisielt 1916 meter over havet og ligger i Okstindan i Hemnes kommune. Det er det høyeste fjellet i Nordland og Nord-Norge, men toppen er ikke en lett og naturskjønn tur.

En typisk tur starter fra området rundt Kjennsvatnet og Kjensvasshytta. Den guidede versjonen går nær Austre Okstindbreen, over breterreng og videre opp en bratt åsrygg. Forvent en lang heldag med store høydeforskjeller, ofte åtte til tolv timer avhengig av rute og forhold.

Oksstindbreen og de andre breene krever guide, taulag og riktig breutstyr. Bresprekker, blåis, steinete terreng og raskt skiftende sikt gjør at erfaring med breferdsel er nødvendig. De som vil unngå breen kan bruke en lengre alternativ rute, men dette krever også fjellerfaring og god orientering.

Passende sesong er vanligvis sommer og tidlig høst, når snø- og isforholdene tillater det. Sjekk guide, vær, isbrestatus og veiforhold før avreise. Gjeldende ruteinformasjon og guidebestilling bør sjekkes med lokale operatører og på UT.no.

5. Reinebringen – kort høyde, lang last

Reinebringen ligger 484 meter over havet og har sherpatrapper vedlikeholdt av kommunen og lokale aktører. Den begrensede høyden sier lite om vanskelighetsgraden. Turen er bratt, svært populær og fysisk krevende.

Her handler utfordringen mindre om den lange strekningen og mer om vedvarende trapper, glatte trinn, trengsel og eksponering. Det finnes ingen offisiell turguideorganisasjon knyttet til fjellet. Bruk solide sko, hold avstand fra kanten og snu hvis vær eller køer gjør turen utrygg.

Reinebringen er praktisk talt et sommermål. Turen frarådes sterkt om vinteren på grunn av skredfare, is og vanskelige forhold. Sjekk statusen for løypa via Visit Lofotens informasjon om Reinebringen og lokale myndigheter. Vinterstengte trapper må respekteres.

Transport går til Reine-området, men parkering og gangveier er mye brukt i høysesongen. Planlegg med overnatting, rorbuer og privat land i tankene.

6. Festvågtind – skille toppen fra Heiavatnet

Festvågtind nær Henningsvær er en krevende topptur for folk med fjellerfaring. Stien er bratt, steinete og delvis eksponert. Terrenget og sikten kan endre seg raskt når skyer trekker inn fra havet.

Det er en viktig forskjell på å gå mot Heiavatnet og å fortsette mot toppen. Heiavatnet er det enklere alternativet og kan være et godt reisemål for en kortere dag i fjellet. Toppen, derimot, krever mer sikkerhet på foten, bedre værforhold og erfaring med bratt terreng. Du bør ikke fortsette bare fordi du allerede har brukt tid på stien.

Kommersielle guidede turer tilbys i sommersesongen. Sjekk gjeldende stistatus, vær og guidede muligheter lokalt. Om vinteren øker is-, snø- og skredfaren. Uten skredkunnskap og riktig utstyr er det bedre å velge en lav- og kysttur.

7. Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark – fjell, daler og isbreer

Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark omfatter fjell, daler og deler av Svartisen. Telegrafruta er den mest konkret merkede flerdagsturen gjennom området, mens stier mot Svartisen og Svartisleden gir muligheten til å oppleve brelandskapet som en dagstur.

En brefront er ikke et trygt sted å gå. Isen kan kalve, elver kan stige og sprekker kan skjules. Brevandring bør gjøres med guide og riktig utstyr. På egenhånd bør du holde avstand fra breen og følge parkens forskrifter. UT.no er et planleggingsverktøy, ikke en tillatelse til å dra noe sted eller organisere en aktivitet.

Parken har spesielle regler for motorisert trafikk, organiserte aktiviteter, brenning og ferdsel i nærheten av sensitive naturmiljøer. Les oppdatert informasjon hos Nasjonalparkstyret for Saltfjellet–Svartisen , Norges nasjonalparker og UT.no.

Offentlig tilgang i Nordland

Norges rett til allmennhetens tilgangsrett er basert på skillet mellom utland og innland . Utland er hovedsakelig skog, fjell og annen udyrket mark. Innland omfatter gårdstun, åkre, hager og land i nærheten av boliger.

I det åpne landskapet kan du campe i maksimalt to dager på samme sted og minst 150 meter fra bebodde hus og hytter. Camping på landet, i nærheten av bebyggelse og i spesielle teltområder krever tillatelse eller følger lokale forskrifter. I Lofoten er det mye privat grunn, fiskevær, rorbuer og bebyggelse nær kysten. Der kreves det mer avstand og hensyn enn i de store grensefjellene.

Det er bålforbud i eller i nærheten av skog og annet åpent land fra 15. april til 15. september. Lokale forbud kan være strengere. Sjekk bålforbud samme dag. En lukket bålpanne er tryggere enn åpen ild, men selv den bør brukes ansvarlig.

Hunder skal normalt være i bånd fra 1. april til 20. august . Kommunene kan forlenge perioden. Motorisert ferdsel i åpne områder er ikke inkludert i veiretten. Du må også overholde veiretten : vis hensyn, ikke etterlat søppel, ikke skade naturen og ikke forstyrr mennesker, dyr eller reinsdyr.

Nordland har store, sammenhengende fjell- og skogsområder, ofte statseide eller forvaltet av Statskog. Dette gir gode campingmuligheter i det fri, men nasjonalparker, naturreservater og villreinområder har sine egne bestemmelser. Dette skiller seg fra Danmark, hvor tilgangen til gratis camping er mer begrenset, og fra svensk og finsk allemannsrett, som har andre regler for for eksempel båltenning, hunder og overnatting. Les DNTs sammendrag av allemannsrett før reisen.

Utstyr for lange avstander og kalde netter

Langdistanseløyper uten hytter krever et vindtett telt , en ryggsekk som kan bære mat til flere dager, og et varmt nok liggeunderlag . Kaldt underlag og våte netter påvirker restitusjonen mer enn noen få hundre gram ekstra sekkvekt. For hytte-til-hytte-turer kan du redusere telt, kjøkken og mat, men trenger fortsatt regntøy, forsterkninger og navigasjonsutstyr.

Velg en ryggsekk etter vekt, ikke etter ønsket volum. For sovesystemet finnes det soveposer og dyner. Les også HikingStores guide til dunsoveposer , spesielt om CUIN, fyllvekt og forskjellen mellom høy loftvekt og faktisk varme. En lett sovepose er ikke nok hvis fyllvekten er for lav for nattens temperatur.

Ta alltid med kart, kompass, GPS eller telefon med offline kart, hodelykt, powerbank, førstehjelpsskrin og ekstra mat. Forvent mygg, knott, glatte steiner, gjørme, steinete terreng og tåke. Det beste utstyret er det som fungerer når været skifter og du allerede er sliten.

Det neste fylket i serien er Troms .