Svenska
English
Dansk
Suomi
Deutsch
Polskie
Français
Nederlands
Italiano
Español
Del 2 av 8 i serien Verdens turstier. Del 1 handlet om Alpene; her ser vi nærmere på Dolomittene og Sør-Tirol.
Dolomittene er en del av de italienske Alpene og står på UNESCOs verdensarvliste. Berggrunnen er i stor grad kalkstein og dolomitt, ikke granitt som i de vestlige Alpene. Dette er tydelig i terrenget: høye, bratte klipper reiser seg over platåer og grusede skråninger. Mange flerdagsturer går fra rifugio til rifugio – italienske fjellhytter hvor du kan spise og sove mellom etappene.
Sør-Tirol er tospråklig. Italiensk og tysk brukes side om side, så stedsnavn, menyer og skilt kan være på begge språk. Eldre svenske tekster skriver ofte Dolomittene, mens fjellkjeden heter Dolomiti på italiensk og Dolomiten på tysk. Seiser Alm heter Alpe di Siusi på italiensk.
Sesong og vær: plan for ettermiddagen
Vanligvis går tursesongen fra midten av juni til slutten av september, når mange rifugi er åpne. Midten av juli til midten av september er ofte den mest pålitelige perioden. Høye topper kan fortsatt ha snø i juni. Sjekk alltid lokale forhold, åpne hytter og eventuelle stengninger av stier før du drar.
Ettermiddagstorm er en tilbakevendende risiko. På utsatte platåer og nær topper er det få skjermede steder å oppsøke når været snur. Start tidlig og forlat høye, åpne områder før skyene vokser. August er også høysesong for rifugi; populære senger må kanskje bestilles flere måneder i forveien.
Syv turmål fra klassiske langdistansestier til dagsturer
1. Alta Via 1 – klassikeren fra Lago di Braies til Belluno
Alta Via 1 starter ved Lago di Braies ( Pragser Wildsee ) og går sørover til Belluno. Rutevalg og kilder gir forskjellige lengdetall; forvent omtrent 111–125 kilometer og 9–12 dager . Den første etappen går ofte mot Rifugio Biella eller Rifugio Sennes. Løypa går gjennom området rundt Cortina d'Ampezzo, og overnattingene er hovedsakelig på rifugi.
For en erfaren turgåer er det moderat krevende, men det er ikke bare gåtiden som avgjør planleggingen. Tilgjengeligheten av senger setter ofte grensen for hvordan du deler opp etappene. Busser og taubaner kan forkorte noen dager, men sjekk at transporten passer din rute og gjeldende sesong.
2. Alta Via 2 – lengre og mer teknisk vanskelig
Alta Via 2 går fra Bressanone ( Brixen ) i nord til Feltre i sør. En typisk planleggingsoppgave er rundt 174 kilometer og 13 etapper , med rundt to uker som retningslinje. Etappeinndeling og målt lengde varierer mellom guidene, så sjekk kartet du bruker og planlegg for stigning, terreng og hytteplassering – ikke bare kilometer.
Dette er den vanskeligste av de to store Alta Via-rutene. Bratte stigninger, store høydeforskjeller, løse steiner og utsatte partier gjør den mer krevende enn Alta Via 1. Rifugio Puez, på 2475 meter, er en sentral hytte langs stien. Det er faste stålvaiere på flere strekninger. Det er ikke en full via ferrata, men terrenget kan være teknisk krevende: sele og hjelm anbefales. Velg en annen rute hvis du er nybegynner innen alpin fotturer eller ikke har erfaring med utsatt terreng.
3. Tre Cime di Lavaredo – en populær tur
Rundturen, med start og mål ved Rifugio Auronzo, er omtrent 10 kilometer lang. Ulike rutevalg og målinger indikerer omtrent 9,5–11,2 kilometer. Forvent omtrent 400 høydemeter og 3,5–5 timer . Du vandrer over platåterreng med utsikt over de tre toppene og passerer Rifugio Lavaredo og Dreizinnenhütte/Rifugio Locatelli før du returnerer til Auronzo.
Dette er en av de mest besøkte turene i Dolomittene. Veien til Rifugio Auronzo er bompenger, og parkering krever forhåndsbestilling når veien er åpen. En skyttelbuss er et alternativ i sesongen. Sjekk gjeldende regler og transport før du legger ut – og start tidlig for en mer rolig tur.
4. Seiser Alm / Alpe di Siusi – fotturer på høyplatået
Seiser Alm er Europas største alpeeng og høyplatå, med et areal på 56 kvadratkilometer . Det er omtrent 450 kilometer med merkede stier her, fra enkle turstier til lengre turer. Hovedinngangen er Compatsch, som kan nås med taubane fra Seis am Schlern ( Siusi ) eller med buss.
De åpne engene gjør området til det mest tilgjengelige og familievennlige reisemålet i artikkelen, men vidda er også svært populært. Store deler er beskyttet og biltrafikken er begrenset. Sjekk lokale tilgangs- og parkeringsregler før turen. Seiser Alm publiserer stier og kart på nettsiden sin og i appen sin.
5. Sassolungo-tur – rundt Langkofel-gruppen
Den offisielle hele runden rundt Sassolungo ( Langkofel ) er oppgitt til 17,4 kilometer . Kortere varianter er omtrent 8,4–10,9 kilometer , avhengig av startsted og valgt rute. Vanlige startsteder er Passo Sella, Selva di Val Gardena og Monte Pana.
Terrenget veksler mellom grusveier, steinete underlag og brattere partier. Utsikten åpner seg mot Sellagruppen og Val Gardena. Vanskelighetsgraden varierer fra middels til krevende. Friedrich-August-Weg, rute 557 mellom Sellapasset og Seiser Alm, er en egen rute – ikke hele runden rundt Sassolungo.
6. Cinque Torri, Averau og Nuvolau – historie og utsikt over høyalpinområdet
Rundt De fem tårnene, Cinque Torri, finnes det flere fine dagsturer i nærheten av Cortina og Passo Falzarego. Det finnes ingen enkelt offisiell rute: vanlige variasjoner er omtrent 9,6 kilometer fra Col Gallina , 10,6 kilometer fra Passo Giau og 13,6 kilometer fra Passo Falzarego . Området inneholder et friluftsmuseum om første verdenskrig og rifugi som Scoiattoli, Averau og Nuvolau. Stolheiser kan forkorte deler av turen; sjekk gjeldende drift.
Skill den vanlige turstien rundt tårnene fra de sikrede stiene i nærheten. Piccolo Lagazuoi har en restaurert tunnel fra første verdenskrig på nesten en kilometer. Den er mørk og fuktig og krever hodelykt, hjelm, hansker og solide sko. Kaiserjäger-stien er en separat, eksponert og sikret sti. Den krever også riktig utstyr og erfaring med slikt terreng. Følg den nyeste informasjonen fra Lagazuoi før du velger noen av dem.
7. Puez-Odle – goldt høyfjellsplatå og klippevegger
Puez-Odle ( Puez-Geisler ) naturpark er et av Dolomittenes mest særegne høydeområder: store, karrige platåer, klippevegger og steinete terreng. Rifugio Puez på 2475 meter er en viktig base og ligger også på Alta Via 2.
Du kan gå fra Vallunga via sti 14 og klatre mot hytta. Fra Col Raiser går en variant via Rifugio Firenze og Forcella de Sìeles på sti 2; fra Dantercepies følger du sti 2 via Passo Crespëina. Noen ruter inkluderer utsatte partier og faste kabler. UNESCO-stien ved foten av Odle tilbyr en annen måte å oppleve området på, men naturparken har sine egne regler. Sjekk stiens status og regler før du legger ut på tur.
Overnatting og tilflukt: bestill og pakk for hyttelivet
Rifugi-hytter varierer fra store hytter med fullt utstyrte tjenester til små, enkle overnattingssteder. Mange tilbyr halvpensjon. Sovesaler og delte rom er vanlige, så forvent mindre privatliv enn på et hotell. Når du bestiller, sjekk hva som gjelder for laken eller soveposelaken: reglene varierer, og i mange rifugi er soveposer forbudt av hygieniske årsaker.
Noen hytter kan bestilles via CAIs felles bookingportal ; andre håndterer bookingen selv. Se portalen som et utgangspunkt, ikke en garanti for at alle hytter er tilgjengelige. Bekreft åpningstider, måltider, soveregler og avbestillingsbetingelser direkte med det respektive rifugioet. August er spesielt fullbooket.
Regler og sikkerhet: velg riktig tur for dagen
Du trenger vanligvis ikke spesiell tillatelse for å gå på stiene her. Spesielle regler gjelder imidlertid i verneområder, inkludert naturparken Puez-Odle og Parco Naturale Dolomiti d'Ampezzo. Camping er praktisk talt begrenset og passer ikke inn i standardplanen for en rifugitur. Bivuakk er regulert og kan være forbudt utenfor spesielt tillatte områder. Ikke camp uten først å sjekke lokale forskrifter.
Bål i naturen er ikke tillatt. Kjøkken og ovner kan kun brukes der det er angitt og tillatt. Hunder er tillatt på mange stier og i noen rifugi, men reglene varierer. Hunder kan være påkrevd å være i bånd, hunder er ikke tillatt i noen verneområder, og noen rifugi forbyr dem i sovesaler. Sjekk alltid ruten, hytta og eventuell transport på forhånd.
Faste kabler kan også være til stede der en rute ikke er en via ferrata. Hvis en strekning krever ferratautstyr, bør du ha hjelm, sele og via ferrata-sett og vite hvordan du bruker utstyret. Løse steiner under klippevegger gjør steinras til en reell risiko; bruk hjelm der det er nødvendig. Grusete nedoverbakker tar tid, og staver hjelper, men de er ingen erstatning for solide sko eller sikkert fotfeste.
Tåke kan gjøre det vanskelig å orientere seg, og snøfelt kan gjøre en sti glatt og vanskelig å vurdere. Ved tordenvær, forlat utsatte platåer og høyder. Snu i tide hvis været, underlaget eller utholdenheten forverres. Ha et kart og offline-kart, og velg forsikring som dekker fjellredning og helikoptertransport. Nødnummeret i Italia er 112 .
Utstyr: lett pakking, uten at det går på bekostning av sikkerheten
Velg støvler eller tursko med godt grep på kalkstein og løs grus. Ta med staver, regntøy og lag med klær. I høyden er det nødvendig med solkrem, solbriller og dekkende klær som beskytter mot sterk UV-stråling. Vannrensing kan være nyttig der det er mangel på dekning. For tunnelen ved Lagazuoi kreves det hodelykt og hjelm; for sikrede ruter er det behov for skikkelig via ferrata-utstyr. En pakkeliste for sommervandring vil hjelpe deg med å gå gjennom det grunnleggende.
Når du sover i en rifugi, kan du pakke mindre enn på en telttur. Et lett soveposelaken er ofte praktisk og oppfyller hygienekravene til mange hytter. En sovepose eller et teppe kan fortsatt være relevant hvis du trenger ekstra varme: netter i høyden kan være kalde selv når hytta er temperert, ikke varm. Les vår guide til fugledun i soveposer når du sammenligner dun og sovesystemer.
Hvis planen din faktisk krever et telt utenfor rifugi-systemet, må camping være tillatt på stedet. HikingStores utvalg av telt , ryggsekker , liggeunderlag og soveposer kan hjelpe deg med å velge i henhold til turens krav – ikke i henhold til laveste vekt til enhver pris.
Neste stopp: Pyreneene
Dolomittene belønner nøye planlegging: bestill senger, sjekk været og velg en rute basert på erfaringen din. I neste del av serien drar vi vestover til Pyreneene og sammenligner GR 10 og GR 11, to langdistanseruter som starter i Hendaye på hver side av fjellkjeden.